- Posen -

Som pinnsvin med respekt for bildekk og skepsis til sjåfører, holder Ludvig seg godt ute i grøfta når han går tur langs veien. Det gjør han hver dag. Og veigrøfta er ikke så ille. Der ser han mye fint. Hvite markblomster og brune biller, røde bær og grønt gress. Dessverre bringer ikke turen bare glede. Her får han med seg mye som ikke er hyggelig og.

Som synet som møtte ham på hans daglige tur forbi bondegården. Der møtte han Dagros, en av de firbente venninnene han pleide å konversere med på veien. Men i dag hadde kua en plastpose fra en butikk hengende på hornet. Siden kuer sjelden er på butikken, regnet Ludvig med at hun ikke trengte pose, så han klatra forsiktig opp på en stubbe og fjerna den.

-Det var flaks ikke hele huet var inni, da hadde det ikke blitt mer melk fra Dagros, mente Ludvig da han kom hjem, og fikk støtte fra bestevennen, skjæra Solan Gundersen. Gundersen satt i godstolen som han pleide og hadde greie på det meste:

-Det er ikke bare plastposer som er farlig for kuer, sa Gundersen og hadde enda verre eksempler på lager:
-Bokser og anna emballasje kan havne i gresset til kuene, sa Solan, -Det gir verre magesår enn folk flest når kemneren kommer på overraskende visitt.

Det var mye i den setningen ikke Ludvig skjønte, men tenk at kuer kunne få sår på innsiden av magen, og bare fordi noen mennesker ikke tenkte seg om.

-Så forferdelig, sa Ludvig

-Ja, og det slutter ikke der, mente Solan, -Masse dyr får både plast og annet tungt fordøyelig stoff i seg. De trengte ikke å eta det en gang. Det finnes nok av eksempler på pinnsvin som har vikla seg inn i både plastemballasje og netting det hadde vært frukt i.  

-Blir det ikke vanskelig å gå da, spurte Ludvig. Solan sukka:

-Ja, det er vanskelig å leve et ubekymra liv når beina sitter fast i avfall fra ubetenksomme mennesker. Det har du rett i Ludvig.

Dette var fæle nyheter for Ludvig. Tenk at det fantes mye farligere ting enn rev og andre rovdyr der ute.

Så det tok litt tid før Ludvig tok ordet igjen. Han hadde fått mye å tenke på. Men etter en stund kremta det fra sofakroken, og nå ville Ludvig vite hvordan folk kunne være så hensynsløse.

Solan satt seg godt tilbake i stolen:

-Folk har slengt fra seg alt mulig til alle tider, og plast forsvinner ikke med det første, visste Solan.

-Ja, det var merksnodig, mente Ludvig. -Tenk å lage noe av plast som varer nesten evig, også skal det bare brukes en gang! Det var noe å tenke på.

-Men selve problemet, fortsatte Solan. -Problemet er at det er så lett å slenge fra seg. Og det er rart med det, når ingen krever at en rydder opp etter seg. Kommer man unna med rot, så fortsetter man å rote.

Det stemte godt med det Ludvig hadde sett. Både ute i naturen og i klesskapet han delte med Solan. Der kunne ting bli liggende å slenge i månedsvis.

Så ble det stille fra sofaen igjen. Ludvig pønska på noe.

-Kanskje folk rett og slett bare må slutte å kaste ting, sa Ludvig etter ei stund.

Solan synes det var vanskelig å være uenige i det. Og der gikk Ludvig foran med et godt eksempel. Når han skulle på tur, hadde han med seg termos og matboks, så det eneste som ble liggende igjen etter han var en og annen brødsmule som småspurven uansett tok seg av.

-Og noen må rydde opp det som allerede er kasta, fortsatte Ludvig. -Så naturen kan bli like fin som før.  

På ryddesiden var ikke Solan helt fremmed for å trå til. Særlig hvis det var pant involvert:

-Ei flaske her og ei flaske der, sa Solan. -Det blir fort nok til ei full flaske hvis en går på automaten på butikken. Ja, det skulle vært pant på all slags søppel, filosoferte Solan. -Da hadde det blitt reint.

Ludvig stussa. En ren jordklode som kunne være til nytte i flere hundre og tusen år fremover, måtte vel være belønning god nok. Jo, jo. Solan var for så vidt enig i det:

-Det gjelder å se muligheter, sa Solan. Noe som var hans svar på det hele. Så var Solan over på neste tema. Han så muligheter i kakeboksen som stod i skapet.

Men Ludvig hadde ikke glemt. Så neste gang han gikk ut døra, tok Ludvig med seg posen han hadde funnet på Dagros. Og på den turen, fylte han posen med søppel i stedet for ku.